Nje jave me pare, Gjykata Nderkombetare e Drejtesise qartesoi se pavaresia nuk shkeli te drejten nderkombetare. Megjithate, Serbia ende po lufton, tash ne nivelin politik, dhe ka paraqitur rezolute ne Asamblene e Pergjithshme te OKB-se. Si e shihni situaten pas GJND-se?
Mendoj se globalisht, kjo sigurisht se eshte pare si fitore per Kosoven dhe mbetet te shihet nese ministri i Jashtem i Kosoves ka te drejte ne pritjet e tij se do te pasojne njohje te shumta nga vendet anetare te OKB-se. Ne anen tjeter, kur eshte fjala per Evropen, qe ne disa menyra eshte sfida me e rendesishme per Kosoven, vendimi i GJND-se nuk ka ndryshuar asgje deri me tash. Kosova ende nuk ka mundesi qe te kete cfaredo marredhenieje zyrtare kontraktuale me Bashkimin Evropian. Meqe ky eshte nje parakusht per anetaresim ne nje te ardhme ne BE, kjo sigurisht se eshte zhgenjyese. Mbetet shume e paqarte, se kur, nese jo tash, pese vendet e BE-se, qe nuk e kane njohur Kosoven, do ta rishikojne politiken e tyre. Ne te njejten kohe, ky vendim mund t’ia beje me te veshtire Serbise ecjen e saj ne rrugen kah anetaresimi ne BE, derisa politikat serbe te mos behen me fleksibile. Edhe para vendimit, shume anetare te BE-se qe e kane njohur Kosoven, kane qene shume te frustruara me politiken serbe, qe duket se po ia veshtireson punen Evropes ne stabilizimin e Ballkanit. Dhe, disa anetare te BE-se, qe jane skeptike ne pergjithesi rreth zgjerimit te BE-se me vendet e Ballkanit, po ashtu po e perdorin cfaredo ceshtjeje te pazgjidhur si nje justifikim per te ngadalesuar progresin e Serbise.
Prandaj, sa i perket BE-se, vendimi i GJND-se mund t’ia veshtiresoje jeten Serbise, por jo domosdoshmerish duke e ndihmuar Kosoven... te pakten jo deri me tash.
Zoti Knaus, perse mendoni se pese shtetet e BE-se nuk e kane ndryshuar qendrimin e tyre, kur vete gjykata boterore thote se pavaresia nuk ka shkelur ligjin nderkombetar?
Nuk ka kerkese legale per shtetet qe ta njohin nje shtet te ri. Keto pese vende kane marre vendimin e tyre duke u bazuar kryesisht ne politikat e tyre te brendshme. Dhe tash ata argumentojne se edhe nese deklarata e pavaresise ka qene legale, fakti i secesionit ende mbetet nje gje, qe ato nuk duan ta pranojne. Keshtu qe, sikur Gjykata qe ka zgjedhur nje menyre specifike te te pergjigjurit te pyetjes, ende ekziston mundesia per cdo qeveri qe te argumentoje, se nuk ka kerkese per ta njohur Kosoven. Natyrisht, kjo eshte zhgenjyese per Kosoven, por edhe per vete BE-ne: kjo mund te ishte nje mundesi per BE-ne, qe te arrije nje qendrim te perbashket, qe eshte teper i nevojshem. Aktualisht edhe pse politikanet evropiane flasin per perspektiven evropiane te rajonit, nuk ka perspektive evropiane per Kosoven, derisa nuk njihet nga 27 vendet anetare.
Problem tjeter ne Kosove mbeten misionet nderkombetare, qe vazhdojne te thone se jane neutrale ndaj statusit. A ka kuptim ky ‘neutralitet’ pas vendimit te GJND-se?
Per BE-ne, neutraliteti ndaj statusit nuk vjen nga ndonje argument ligjor, nga ndonje gjykate. Eshte reflektim i ndasise se BE-se dhe perderisa 5 nga 27 vendet anetare nuk e njohin Kosoven, BE-ja nuk mund te kete qendrim per statusin. Ky eshte problem dhe mendoj se ekziston nje nevoje per BE-ne dhe disa vende anetare qe te mendojne ne menyre kreative se si edhe ne kete kohe mund te kete proces te evropianizimit me Kosoven. Dhe, ketu mendoj se Komisioni Evropian dhe Ministria e Jashtme duhet qe urgjentisht te fillojne te mendojne kujdesshem, se cilat opsione do te mund t’i minimizonin ndasite e BE-se. Por, fatkeqesisht, perderisa ka keso ndasish, ka edhe kufizime se cfare mund te beje BE-ja.
Serish per keto pese vende te BE-se, autoritetet kosovare thone se ato po bllokojne integrimin evropian te Kosoves dhe te rajonit. A mund ta perballojne kete pergjegjesi keto shtete?
Nje shtet i BE-se po e bllokon Maqedonine per nje kohe shume te gjate, perfshire ketu 5 vjetet qe kur Maqedonia eshte kandidate. Se fundi, nje tjeter shtet e mbajti pezull Kroacine per pothuaj nje vit dhe natyrisht Qiproja po ia veshtireson jeten Turqise.
Fakt fondamental per BE-ne eshte se secili vend anetar mund ta ngadalesoje zgjerimin. Pajtohem me sugjerimin tuaj se kjo eshte politike e papergjegjshme ne drite te interesit strategjik te BE-se ne Ballkan dhe mendoj se disa nga shtetet qe nuk e kane njohur Kosoven, si Greqia per shembull, kane interes qe te shohin Kosoven te zhvillohet ne drejtimin e duhur. Mendoj se pjese e sfides per Kosoven eshte qe te punoje me ato shtete qe nuk e kane njohur, qe te ndihmojne ne kuptim praktik per te minimizuar kete ndasi evropiane ne raportet Kosove-BE. Qe te jem shume konkret, mendoj se nuk ka arsye qe Kosoves te mos i jepet udherrefyesi normal i vizave, si vendeve te tjera te Ballkanit. Kjo nuk po ndodh deri me tash. Kjo nuk eshte ceshtje e statusit dhe cdo gje qe nuk ka lidhje me statusin, duhet bere menjehere. Gjeja e dyte eshte qe nese Serbia pranohet si kandidate per BE-ne dhe nese ne nje te ardhme te afert, negociatat me Serbine do te fillojne, mendoj se duhet te kete proces te njekohesishem dhe nderveprime te njejta me institucionet e Kosoves, ne menyre qe Kosova te mos mbetet prapa sa u perket reformave te saj. Nese ka vullnet, imagjinata politike ne BE mund te beje me shume sesa qe po ben tash, qe te minimizoje ndikimin e ndasive te brendshme dhe ne fund natyrisht se eshte e paevitueshme qe eventualisht te vije ne nje qendrim te perbashket. Ne te kunderten, nocioni i Ballkanit stabil, si anetar i BE-se, do mbetet enderr e parealizueshme.
Mendoni se gjerat do te qartesohen ne Asamblene e Pergjithshme te OKB-se kete shtator?
Mendoj se problemi fondamental eshte se Serbia po humb ne kete proces. Ky eshte nje proces i kushtueshem diplomatik per Serbine dhe nuk do te kete sukses. Fatkeqesisht, kjo s’po i ndihmon Kosoves, sepse cmimi i vertete per Kosoven gjendet ne Evrope. Dhe, vetem kur 27 vendet anetare e njohin Kosoven, atehere edhe Kosova edhe Serbia kane shanse reale qe t’i bashkohen BE-se. Nga perspektiva e Kosoves, ajo qe po ndodh ne Nju Jork, ne OKB, eshte relaksuese, por, fatkeqesisht, kjo nuk do t’i ndihmoje Kosoves qe ta zgjidhe problemin me thelbesor, qe eshte te behet shtet normal ne Evrope me perspektiven qe kane Maqedonia, Kroacia, Shqiperia, Bosnja apo edhe Serbia.
Aktualisht, ne c’faze gjendet perspektiva evropiane e Kosoves?
Duhet te jeni shtet, per te pasur perspektive evropiane. Duhet te jeni shtet i njohur nga BE-ja dhe institucionet e saj. Aktualisht, BE-ja nuk e njeh Kosoven si shtet dhe aktualisht Kosova nuk ka perspektive evropiane.
Nuk ka?
Aktualisht, ne horizont nuk shohim se si shtetet, si Qiproja, do ta ndryshojne mendjen. Dhe, perderisa Qiproja apo Spanja nuk e ndryshojne mendjen e tyre, Kosova nuk ka perspektive evropiane.
Kosova ka shpallur pavaresine e mbikeqyrur ne vitin 2008. Tani, shume thone se eshte koha per pavaresi te plote. A eshte Kosova e gatshme per kete?
Mendoj se jane dy aspekte te kesaj ceshtjeje. Kosoves do t’i duhej mbeshtetja nga jashte. Dhe, ne cdo rast, asnje vend ne Evrope s’eshte teresisht i pavarur. Te gjitha shtetet ne Evrope ndajne sovranitetin; perderisa kane miratuar legjislacionin si kandidate te BE-se, apo si shtete te BE-se, ato qeverisin se bashku ne shume fusha vitale te politikes. Nuk duhet te jete qellimi per nje pavaresi totale. Kjo ne Evrope sot nuk eshte e deshirueshme. Por, ne te njejten kohe, te qenet protektorat ku autoriteti perfundimtar bie mbi institucionet e huaja, eshte ne fakt problem i madh. Nganjehere, protektorati ben gjera te dobishme dhe njerezit qe udheheqin protektoratet mund te kene qellime te mira. Por, fakti thelbesor mbetet se protektoratet zakonisht nuk jane te mira ne qeverisjen afatgjate. Mendoj se ekziston rreziku se ne Kosove, sikurse edhe ne Bosnje, protektorati nderkombetar nuk do perfundoje kurre. Dhe, ky do t’i behet zevendesim procesit te vertete te evropianizimit. Per shembull, nese shikoni reformat e drejtesise ne luften kunder korrupsionit, disa institucione te huaja apo misione nderkombetare mund te bejne gjera te dobishme, por kjo nuk eshte njesoj me ndertimin e institucioneve te besueshme brenda shtetit. Ne te gjitha shtetet e Evropes Qendrore dhe Lindore, stimulim per ndertimin e institucioneve te besueshme ka qene anetaresimi ne BE. Pra, sfida per Kosoven eshte qe ta beje tranzicionin nga gjendja kur Kosova eshte legalisht ende protektorat, ku edhe me tej autoriteti perfundimtar per te bere gjera bie mbi ICO-ne dhe kur EULEX-i qendron mbi Policine e Kosoves dhe mund te beje gjera pa iu referuar institucioneve kosovare. Ju duhet te beni tranzicionin nga kjo gjendje ne nje situate ku institucionet e Kosoves bejne gjerat e duhura, duke u mbeshtetur nga stimulimet e jashtme. Mendoj se debati per kete tranzicion duhet te filloje shpejt, sepse, ndryshe, ekziston rreziku se Kosova, sikurse Bosnja, do ta gjeje veten si protektorat edhe pas 10 vjetesh. Albana Isufi